- for brukere og brukervenner -
Foreningen for human narkotikapolitikk (
FHN)

- hardcore harmreducers -

Artikkelen sto på trykk i VG 01. juli 2012:


Heroinassistert rehabilitering - Anbefalt av EU - avvist i Norge

Av Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk

Det var svært skuffende at regjeringen hindret opprettelse av forsøk med heroinassistert rehabilitering. (HAR)

Flertallet i Arbeiderpartiets stortingsgruppe stemte mot forslaget, hvilket gjenspeiles i den ferske stortingsmeldingen om rus.

Etter år med utredning der to helseministre på rad har blitt overbevist, lyder den kontante avvisningen fra Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Thomas Breen at det hjelper for få og derfor ikke er noe å satse på.

 (Link til artikkel og innslag på NRK)

Minoritetsperspektiver er åpenbart ikke gjeldende på alle politiske felt, uttalelsen illustrerer tydelig at stortingsrepresentanten uansett ikke kan ha forstått forslaget.

EUs narkotikabyrå (EMCDDA) har nylig utgitt en rapport på bakgrunn av inngående utforskning av alle rapporter og evalueringer om HAR. På den bakgrunn anbefaler EU opprettelse av HAR som en 2. linje tjeneste.

Hvilket innebærer at ved behov for substitusjonsmedisin, så skal det ordinære tilbud med metadon eller Subutex prøves først. Blant mindretallet som likevel ikke profiterer på dette, skal det kunne tilbys heroin som medisin.

Ergo er forslaget om å opprette klinikker for utdeling av heroin, ment som et supplement til det ordinære medisintilbud og dermed rettet mot relativt få.

Jeg skriver «relativt» fordi rusforskere ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning har estimert antallet som kan profitere på HAR til 200 personer. Det samme institutt er negative til forslaget og benyttet i sin tid samme metode for å vurdere antallet som kunne profitere på gratis metadon eller Subutex. Den gang ble det estimert til 600 – 800 personer. I dag deles disse medikamentene ut til over 6600 personer og antallet øker med nær 1000 pr. år.

Årsaken til forslaget om heroinutdeling er at de som vil trenge slik hjelp, generelt sett er de som har de verste elendighetstilstander og som koster samfunnet mest. Den gruppen som belaster behandlingsapparatet og det øvrige helsevesen hardest, og som stadig sitter fast i et liv preget av kriminalitet, prostitusjon og selvdestruktive handlinger.

Disse anses som behandlingsresistente, fordi de er gitt opp av apparatet. Nettopp disse fortjener at vi som samfunn strekker oss lenger. Daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen omtalte gruppen som helsevesenets pariakaste.

Årsaken til at EU anbefaler HAR er at kostnadene ved å la dem gå for lut og kaldt vann er høyere enn om vi investerer i deres liv. Undersøkelsene viser at for hver krone som investeres i heroinassistert rehabilitering, så spares samfunnet for minst en krone - i utgifter fra hendelser og situasjoner med menneskelige omkostninger som er umulig å beregne.

Det er opp til Stortinget å vedta meldingen som heter «Se meg» og som skal sikre en helhetlig rusmiddelpolitikk. For å få til akkurat det må alle ses, også de blant minoritetene som sårt trenger en rehabiliteringsinnsats.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

VG: Heroinassistert rehabilitering anbefalt av EU - avvist i Norge (pdf)

 

Arild Knutsen på besøk hos heroinklinikken i Århus, Danmark 21. juni 2012. (Klikk for å forstørre)
 
Foto: Tanja Dahl Therkildsen.