- for brukere og brukervenner -
Foreningen for human narkotikapolitikk (
FHN)

- hardcore harmreducers -
Tilbake til forsiden.

Tale til Thorvald Stoltenberg, ved tildelingen av Brukervennprisen 2011

Av Arild Knutsen.

For første gang skal Brukervennprisen deles ut i Norge. Prisen er inspirert av Brugerforeningen i Danmarks: Årets Brugerven. Og Brukarföreningen i Sverige deler ut den samme.

Hedersbemerkningen tildeles den som har utmerket seg som mest og best i kampen for landets brukere. Så da vil jeg si noen ord, med overskriften:

Det handler om mennesker.

For Thorvald Stoltenberg er utpekt til Årets Brukervenn.

Thorvald markerte seg først på rusfeltet da han og hans datter Nini, i 2001, sto åpent fram om hennes rusproblemer. Dette gjorde de for, som Thorvald sa, å få større åpenhet om narkomani. Reaksjonene var svært blandede, såpass at det må ha kostet dem en god del å stå fram slik de gjorde.

På grunn av Thorvalds posisjon i samfunnet, har deres åpenhet gjort livet lettere for mange, både brukere og pårørende. Det takker vi dere for.

Dette skjedde i anledningen at Thorvald ga ut sin selvbiografi: Det handler om mennesker. I den forbindelse utvidet Thorvald rommet for den videre narkotikadebatt, ved sin uttalelse om at det er absurd at en sykdom skal være forbudt. Dette førte blant annet til at nåværende justisminister Knut Storberget uttalte at det er like unaturlig å fengsle folk for å bruke narkotika, som det er å fengsle alkoholikere. Og dette var altså for ti år siden.

To år senere, altså i 2003, uttalte Thorvald på et russeminar for ungdom, at narkotikaproblematikken bør overføres fra justissektoren - og over til helsesektoren.

Men det var i 2009 at Thorvald Stoltenberg for alvor gikk inn for å jobbe med narkotikapolitikken. Da han takket ja til å lede et regjeringsoppnevnt utvalg for å vurdere tiltak for å bedre rusomsorgen for de mest hjelpetrengende.

I forbindelse med arbeidet i Stoltenbergutvalget inkluderte han brukerstemmene på en forbilledlig måte.

Jeg ble selv invitert hjem til Thorvald for en lang prat om narkotikapolitikk. Og i den forbindelse erfarte jeg noe ved han, som jeg har lyst til å dele med dere. For jeg kan jo vise til den ene gode uttalelsen etter den andre, men man er hva man gjør, ikke kun hva man sier. Det non-verbale forteller ofte mer om en person enn dennes ord.

På vei hjem til Thorvald, forestilte jeg meg at det skulle henge mange utmerkelser og bilder på veggene, etter et langt liv i topp-politikken. Kanskje et bilde av Thorvald sammen med FNs generalsekretær, kanskje et med Nelson Mandela, eller en annen stor president?

Men neida, der tok jeg feil. Derimot sto det på peishyllen et bilde av han sammen med Tomas, en tidligere innsatt stoffbruker som jeg kjenner til fra før.

Jeg fortalte Thorvald at jeg kjenner til han, og at jeg gjerne vil dele med han at det henger et bilde av han i Thorvalds stue.

Så det gjorde jeg, og neste gang jeg traff Thorvald kunne jeg si at jeg hadde fortalt Tomas om dette fotografiet og hvor jeg hadde sett det, og at han hadde blitt glad for å få vite det.

Og det blikket til Thorvald, kroppsspråket, tilbakemeldingen, alt! Ja, Thorvald formelig lyste opp og ble begeistret, tok hånden på skulderen min, og spurte for å få forsikret: Gjorde han det? For som dere vet. Det handler om mennesker.

Ingen er for liten, ingen er for stor.

Brukerorganisasjonene fikk bemerkelsesverdig gode muligheter til å komme med sine innspill til Stoltenbergutvalget. Både skriftlig og muntlig, også i direkte møter med utvalget.

Dette bidro sterkt til at vi følte oss ansett som blant de med de viktigste stemmene i narkotikadebatten.

Vi gjenkjente sågar flere av våre innspill i den endelige rapporten om narkotika, som ble fremlagt 16. juni 2010. Det var en uforglemmelig opplevelse å høre Thorvald på NRK P1 snakke varmt og glødende om utdeling av askorbinsyre, på pressekonferansen.

Det topptunge Stoltenbergutvalget foreslo å innføre en avkriminaliseringsreform lik den de har hatt i Portugal. De skriver i rapporten at internasjonal forskning tyder på at straffeforfølging og soning generelt synes som lite egnede virkemidler.

Utvalget skriver rett ut at jaging av tungt narkotikaavhengige for salg er uhensiktsmessig bruk av politiressurser. Videre kritiserer de den tvungne urinkontrollen av LAR-pasienter og foreslår videreutvikling av sprøyterommene, til såkalte brukerrom.

De foreslår opprettelse av mottaks- og oppfølgingssentre med koordinerende tillitspersoner, for på den måten å tette alle skottene i behandlingskjeden. Dette illustreres med å løpe stafett, ingen får løpe videre før de har mottatt stafettpinnen fra den forrige. Og dette er et usedvanlig godt svar på innspillene fra både brukerorganisasjonene og de pårørendes organisasjoner.

Utvalgets flertall, som besto av utvalgslederen, foreslår også å opprette et forsøksprosjekt med utdeling av heroin, altså heroinassistert rehabilitering. 

Thorvald Stoltenberg er egentlig pensjonist. Etter en karriere som blant annet utenriksminister, forsvarsminister, internasjonal fredsmekler og president i Røde Kors – som for øvrig tilbyr fremragende nettverkstilbud for tidligere rusmiddelavhengige og andre tidligere innsatte.

Han lever i sitt åttiende år, og jobber på spreng på rusfeltet. Han har holdt mer enn hundre foredrag om narkotikapolitikken siden juni 2010. Selv har Stoltenberg uttalt at han finner dette arbeidet så meningsfullt fordi han ser hvor mange liv dette gjelder.

Vi var flere fra FHNs styre på et temaseminar om narkotikapolitikk på Røde Kors for få måneder siden. Og dit kom en relativt fersk statssekretær fra helsedepartementet som heter Robin Martin Kåss. Han uttrykte så godt, et stort problem når det gjelder rusmiddelavhengige, som vi anser Thorvald som en av de viktigste personene til å bekjempe.

Robin Kåss sa at han har erfart, etter å ha jobbet på helsefeltet en stund, at rusmiddelavhengige som pasientgruppe skiller seg fra de andre pasientgruppene på særlig et område. Og det er at hver gang vi snakker om dem, så må vi minne om at de også er mennesker. Det finnes jo ingen annen pasientgruppe som man må minne om at er mennesker.

Thorvald Stoltenberg var hovedtaler på dette arrangementet også, og like etter at denne seansen er ferdig må han haste videre for å holde appell på Oslo S. I forbindelse med den årlige minnegudstjenesten for rusofre.

I det siste har Thorvald blitt med i en internasjonal kommisjon som ønsker å fremme en ny narkotikapolitikk som i mindre grad er basert på straff. Blant annet med noen tidligere statsledere fra Latin-Amerika. Vi er veldig spent på hva dette vil føre til.

Det at du reiser rundt og kjemper for en ny og moderne narkotikapolitikk, betyr enormt mye for alle de menneskene det gjelder. Det har mye å gjøre med din posisjon i samfunnet, men særlig at du er en av landets klokeste og fineste personer. En som alle, både høyresiden, sentrum og venstresiden i politikken gjerne lytter til.

Du er jo en slags politikkens Wenche Foss.

Takket være deg, trenger man snart ikke lenger si med ord, når det kommer til narkotikabruk eller narkotikaproblematikk, at det handler om mennesker. Derimot skal det gjennomsyre framtidens narkotikapolitikk, gjennom myndighetens tilbud og handlinger.

Jeg gratulerer deg på det hjerteligste, Thorvald Stoltenberg, med Hedersbevisningen: Årets Brukervenn!

Bilder fra femårsmarkeringen og prisutdelingen. Alle kan klikkes på for å forstørres:  


Foto: Astrid Renland, Rus & Samfunn. Klikk på bildet og les hennes artikkel fra prisutdelingen.

 
Foto: Eirik Omvik, dittOslo.no. Klikk på bildet for å lese hans artikkel fra prisutdelingen.